Aussie, Aussie, Aussie! Oi, Oi, Oi!

Reisen til Australia

Da var jeg endelig down under, i idylliske Gold Coast. Turen ned hit var helt forferdelig, men aboslutt verdt det. Flyturen gikk som følger. Mine kjære sa farvell til meg på flyplassen, noe som var ekstremt trist, men skal ikke klage. Var jo jeg som bestemte meg for å reise. Jeg fløy med Lufthansa ned til Frankfurt, i et kjempe trangt fly. Jeg ble selvfølgelig plassert ved siden av en tysker, med et stort behov for å sprike med beina hele turen, mens jeg satt ved siden av å leste artikler om kommende Nazi filmer i FHM. Tror han ble litt pinlig berørt av mitt valg av underholdende litteratur på den 2 timer lange flyturen. I Frankfurt ble vi sittende i 7 timer, med kaffe fra Starbucks. Turen så langt hadde gått greit.

Bilde: Dårlig kaffe fra Starbucks

Neste fly var litt verre. Vi tok flyet videre med Singapore Airlines, som ja, har sykt bra service, kanskje litt i overkant. I det jeg satt å så film kom flyvertinner ofte og særdeles sporadisk bort og spurte om jeg ville ha kaffe eller te. Det var som tatt ut av en dårlig reklame. Flyturen varte en god del timer, og jeg fikk til slutt sove, men det varte ikke lenge før en flyvertinne måtte trykke fjeset sitt opp i mitt for å spørre om jeg hadde et stort behov for H2O, noe jeg da ikke hadde. Når vi ankom Singapore satt jeg selvfølgelig i t-skjorte, tjukk skinnjakke og en joggebukse. Det var ikke et lite antall asiatere som snudde seg, og sikkert tenkte at vi hvitinger ikke er kloke. Det de ikke visste var at jeg hadde reist fra et land som det var -7 grader. Røykesyken hadde begynt å komme sterkt inn i bilde, og jeg har aldri sett Mamma eller Pappa løpe så fort som de gjorde når de så skiltet med røykerom på flyplassen i Singapor. Så må jeg og tillegge, spesielt for Anne og Anki sin del at Singapor har de reneste dassene i verden, så der kunne dere gjort fra dere så mye dere ville uten å være redd. Singapor er fantastisk, de hadde til og med sommerfugl park midt inne på flyplassen. Flesland kan ikke engang måle seg. Turen videre gikk flott, og det var smooth sailing hele veien. Når vi ankom Australia måtte vi igjennom en haug med sikkerhetskontroller, men kom endelig ut. Det var sikkert 40 grader, I JANUAR!

Første møte med min nye boplass, Gold Coast!

Vi landet med flyet i Brisbane, som er en kjempe stor by en time unna hvor jeg bor. Så papsen leide en drit kul bil, som vi cruiset med ned til Gold Coast. Vi stresset litt med å finne veien, samt at papsen ikke er vant til å kjøre på venstre siden av veien. Det var like før vi kræsjet flere ganger. Sikkert delvis på grunn av fotlukten i bilen fra svette bein som ikke hadde blitt vasket på 2 døgn. Å finne Varsity Towers (der jeg bor) var letter sakt en gjort. Vi fant Universitetet først, og tok det derfra. Universitetet er helt sykt flott. Har hørt flere amerikanere si at det er flottere enn det hvite hus.

Bilde: Mamsen og Papsen foran et av Bond Uni skiltene!

Vi ankom til slutt Varsity Towers, hvor jeg fikk nøkkel til leiligheten med engang, samt måtte gå på et informasjons møte om regler og rettigheter som leietaker ved Varsity Towers. Leiligheten er stor nok for lille meg, og er ikke direkte stygg. Er litt liten plass med tre personer på et rom, men det gikk egentlig mye bedre enn forventet. Mamma og pappa kjøpte en oppblåsbar dobbel seng som de lå på, mens jeg fikk sengen min for meg selv. Så det var jo flott!

Leiligheten, med første klesvask på terrassen!


Utsikten fra balkongen!

De første dagene var vi helt utkjørt hele gjengen. Spesielt mamsen. Hun sovnet over alt. Hun sovnet til og med i bilen, og bråvåknet da vi kjørte over en dump. Så for dere som skal besøke meg her nede i varmen, som en advarsel så kommer dere til å oppleve jet lag.

Mamma sliter med jet lag!

Mamma sliter virkelig med jet lag

Jeg hadde fri de første dagene, for skolen begynte ikke før noen dager senere. Så istedenfor å sitte på ræven dro meg, mamsen og papsen ut på eventyr. Vi dro blant annet på SeaWorld, dyreparken og på shopping. Det første jeg merket var at alt er mye større her enn i Norge. Det er så sykt amerikansk. Drit store reklame skilt for butikker, og generelt alt er mye større. Jeg føler meg så sykt liten her nede.

Mamma er redd for pelikaner