Tilbake til Bond Uni!

Da var jeg kommet tilbake til Bond University. Er rart å være tilbake, men absolutt ikke dumt.

Jeg kan jo fortelle hva som har skjedd så langt. På reisen ned til Australia, stakk jeg en liten tur innom Singapore. I Singapore ble jeg møtt av to venninner på flyplassen. Utrolig nok gadd de å komme på flyplassen kl 5 om morningen. Skjønner ikke at de gadd, men er veldig glad at de gjorde det.

Singapore er et veldig strengt land, men det er ett utrolig flott land. Det er så rent at man kan slikke toalettskålen på flyplassen uten å ende opp på sykehuset. Ikke det at jeg har prøvd, men så hvertfall slik ut.

Når vi endelig kom oss ut av flyplassen, ble jeg møtt med steikende varme. Noe som ville vært tipp topp hvis ikke det var for at jeg var ikledd jeans og skinnjakke. Var jo ikke direkte varmt der jeg kom fra [Norge], men tenkte ikke så langt da jeg dro.

Første stopp i Australia var Bek's hotellrom hvor vi lempet bagasjen min. Takk gud for det. Hadde nok enten dødd av strekk i leggen eller varmen av å gå med jeans hvis vi ikke hadde lempet bagasjen.

Etter det dro vi til shopping distriktet Orchard, som er spekkfullt av artige butikker og kjøpesentre. Siden jeg ikke hadde tenkt så langt som å skifte bukse på hotellrommet, fant vi ut at skulle finne shorts eller joggebukse til meg.

Etter mange timer fant vi ut at asiatere ikke liker joggebukser, så det ble shorts på meg. Kjøpte meg en kul svart shorts fra "Flesh Imp".

Eventyret fortsatte med en liten tur til den mest prestigefulle klubben i Singapore som var i det gamle parlament-bygget i Singapore. Der var jo selvfølgelig Kriti medlem, og siden hun var medlem fikk jeg dusje der. Vi fikk også litt mat i oss. Når vi var ferdig med å fore oss selv tok vi en taxi til flyplassen, og så var det over på neste fly.

Når jeg kom til Australia var det største problemet å finne et sted å bo. Fikk nemlig ikke flytte inn i leiligheten min før en uke senere. Jeg skulle i utgangspunktet bo hos en venninne den uken, men siden hun måtte feire Ramadahn, kom vi til den konklusjonen at det ikke var så lurt. Så da hjalp hun meg med å finne et hotellrom. Fant et utrolig billig hotell rom, som var rett ved stranden. Så etter å ha chillaxet der en uke fikk jeg endelig flytte inn i leiligheten.

En annen venninne av meg, (Ja, merker nå at jeg har mange venninner), Katherine, hjalp meg med å flytte inn. Hun har bil, så vi fikk kjøpt meg en plante (som nå heter Gunther) og litt matvarer.

O-week er uken før semesteret starter. Denne uken kan sammenlignes med 'fadderuken' på norske Universitet, men er ikke like bra som fadderuken selvfølgelig. Jeg ble ikke med på så mange av arrangementene, ble bare "Tight 'N' Bright" fest på meg. Jeg gikk da selvfølgelig ikke i trange eller lyse farger da det er ord som ikke eksisterer i mitt vokabular. Endte helt greit, men var ikke den beste eventen jeg har vøri på.

Nå er det uke 4 av semesteret, og neste uke har jeg Mid-Term Exam, noe jeg ikke ser frem til. Er ikke det at jeg ligger etter, er bare det at hele opplegget deres er lite gjennomtenkt. Man får to timer å svare på en million spørsmål. Vi får rundt 50 multiple choice spørsmål, 15 konseptkartlegging spørsmål og to langsvarsoppgaver, og dette skal vi fullføre på to timer. Spør du meg, er det sløkket!

Jeg liker fagene mine så langt da. Jeg tar International Relations, noe som er litt kjedelig. Jeg tar Digital Media Design, som er drit artig, men utfordrende. Så tar jeg Entrepreneurship, der vi skal lage en feasability plan av en foretningside. Vi skal da finne en genial måte å utnytte bølgekraft på (Ja det er ikke bare bare). Det siste faget jeg tar dette semesteret er Cultural and Ethical Values. Jeg liker det faget så lang, selv om det i bunn og grunn er Ex-phill all over again. 'Tutoren' min elsker meg da.

Det har skjedd alt for mye siden jeg kom til Australia til å gå over alt, men her var no litt av sprellet jeg har funnet på. Skal begynne å oppdatere denne bloggen litt oftere, det lover jeg. Sånn at dere i skjerm-land kan følge med på hva jeg driver med.

Så håper jeg at jeg ikke har kjedet deg for mye :P

Valget 09

Nå er det ikke lenge til jeg reiser tilbake til Australia. Bare 9 dager igjen, hvis jeg får visumet mitt i orden da, byråkratiet i ett nøtteskall...

Grunnen til at jeg skriver nå er at jeg begynner å bli så utrolig spent på hva som skjer fremover nå som det er valg om ikke så lenge. Som de fleste av mine venner har fått med seg er jeg utrolig opptatt av politikk, da veldig for Høyre. Jeg mener at alle bør bruke stemmeretten sin, uansett om de er uenig med meg eller ikke.

Jeg vil bruke anledningen til å fortelle hvorfor jeg stemmer Høyre, samt en kort oppsummering på hvorfor jeg ikke stemmer de andre partiene.

Mange tenker gjerne at jeg kommer av en rik familie som stemmer Høyre, dette er ikke tilfelle. Min familie er en helt vanlig familie. Min far er statsansatt, og jobber som Orlogskaptein i marinen, min mor er ufør, min søster er i etableringsfasen av livet og min broder er ikke heller en skipsreder. Det jeg vil frem til er at jeg ikke kommer av mer penger enn mange andre.

Det er mange grunner til at jeg stemmer Høyre. Jeg er svært opptatt av å ha valgmuligheter her i livet, og kunne nå dit i livet som jeg selv ønsker. Det er utrolig mange forutsetninger for at dette skal bli mulig for meg og alle andre norske innbyggere.

Skolen
Noe av det viktigste for å ha best mulige forutsetninger i livet er skolen. Skolen er institusjonen som gir noen av de mest elementære ferdighetene for å lykkes i livet. En skole som ser at mennesker er forskjellige, og har et forskjellig utgangspunkt alle sammen. Den rød-grønne regjeringen har innført en 'likhetsskole' skole som vil gi alle barn og unge det samme tilbudet. Alle skal bli behandlet likt.

Hvordan kan en skole som behandler alle likt kunne gi forskjellige barn det samme grunnlaget i livet. Noen barn har vanskeligere for å lære, noen barn har problemer hjemme, noen barn kommer av foreldre av annen kulturell-og språklig bakgrunn. Hvis ikke staten ser at folk trenger forskjellig behandling for å oppnå det samme resultatene i skolen, hvordan kan da alle ha samme mulighet til å lykkes?

Norge ligger under gjennomsnittet på reell kunnskap, dette må gjøres noe med!
Høyre ønsker en skole der man ser hvert barn, og behandler barnet deretter. Norsk skole ligger langt nede på resultatlistene over reell kunnskap. Våre naboer, Finland, ligger langt foran på listene og dette er et land som ikke har hatt noen stor reform siden på 1970-tallet. Norge ligger under gjennomsnittet. Dette vil Høyre gjøre noe med. De vil blant annet skape en heldags skole, slik at barn-og unge kan får et skille mellom skole og fritid, samt at man visker ut de sosiale skillene som finnes i dagen skole. I dagens skole er det veldig mange barn som kommer hjem til foreldre som av ulike grunner ikke har mulighet til å hjelpe barna med lekser. Dette kan være av helse, livsstil, og arbeidsrelaterte grunner. Så noen barn i Norge får god hjelp hjemme, mens mange barn ikke får den samme hjelpen. En heldagskole vil viske ut disse forskjellene å gi alle lik mulighet til læring og hjelp. Høyre vil også kunne gi elever muligheten til å gi karakterer til sine lærere. Dette vil gjøre det mulig for at de enkelte skolene kan se hvilke lærere som er kompetente, og hvilke som ikke er det. Det gjør det også mulig å finne ut hva som kan gjøres annerledes i norsk skole for å oppnå maksimal læring fra lærerens side.

Privatisering av skole?
Det er mange som mener at en privatisering av skole vil føre til at noen elever har råd til å kunne få en god utdanning og noen har ikke. Det høres gjerne riktig ut, men er det virkelig det? Slik skolen er i dag, har det offentlige gang på gang vist både i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv vist det er for dårlig. Slik jeg ser det er dette grunnet at den offentlige skolen ikke har noe å konkurrere mot. Privatisering slik jeg ser det vil gi den offentlige skolen et spark bak, og konkurransen vil bety at det offentlige tilbudet blir nødt å skjerpes. Jeg har selv gått på en privat videregående skole. Jeg betalte så lite som 7000 kr i året, og med dette fikk jeg en pc, studietur til utlandet, gratis bøker, samt kompetente lærere med egen erfaring fra næringslivet. Ikke nok med dette, jeg fikk et alternativ læringsopplegg som var tilpasset mitt behov.

Høyere utdanning
Som mange vet går jeg på et Universitet i utlandet. Dette er fordi jeg mener at det norske tilbudet er for dårlig. Jeg har selv studert på Universitetet i Bergen, der jeg mener at utdannings tilbudet ikke er for alle. Jeg går selv nå på et svært internasjonalt annerkjent Universitet. Jeg valgte å studere på en slik skole fordi de tilbyr små klasser, intensive grader, god oppfølging, annerkjente fagpersoner som har erfaring fra næringslivet, samt faginnhold- og rammer som utfordrer den enkelte. Oppgavene som gis er virkelighetsnære og gjerne i samarbeid med aktuelle bedrifter. På UIB fikk jeg ikke valgmuligheten til å gjøre noe lignende. Siste jeg hørte var at de også nå har lagt ned kollokvie og seminargrupper på HF fakultetet på UIB, fordi de er gått i underskudd...

Høyre ønsker å ha en studiefinansiering som sikrer alle med evner og interesser muligheten til å ta en høyere utdanning. Dette skal de gjøre ved å bevilge større midler til både Universitetet, men også til eleven. De vil blant annet utvide støtten til elleve måneder.

Et annet problem når det kommer til høyere utdanning er at mange studenter ikke klarer å fullføre på normert tid. Dette vil Høyre gjøre noe med, Høyre vil gi studenter som fullfører på normert tid belønning ved å øke stipend til dem som fullfører på normert tid. Dette vil gjøre at motivasjonen til å fullføre øker, og studenter vil komme fortere ut i arbeidslivet. Under dagens regjering blir jeg straffet for å gå på et Universitet der jeg blir fortere ferdig med graden enn andre studenter. Jeg tar en Bachelor grad på to år, i motsetning til den vanlige tiden som er tre år. Jeg som betaler skolepenger får bare dekket to semestre i året, ikke tre som er antallet semestre jeg tar. Dette innskrenker den personlige valgmulighet.

Helse
Jeg har så langt jeg kan huske hatt problemer med helse. Jeg har en bred erfaring med helsevesenet, og dette er noe som betyr mye for meg. Under denne regjeringen har helsekøene økt med 50 000, og tilbudet blitt svekket. Vi har nødt å få en drastisk endring på dette før det går for langt. Under denne regjeringen har blant annet tilbudet blitt svekket i distriktene. Folk som lider mye smerte, eller befinner seg i livstruende situasjoner må reise langt for å få hjelp. Blant annet har man stengt fødeklinikker for å spare smårusk i budsjettet slik at fødende kvinner må reise langt for å få help. Ikke nok med det, men når de først ankommer fødeklinikkene er beredskapen for dårlig.

Høyre ønsker å snu på denne utviklingen. Høyre vil redusere køene, videreutvikle lokale sykehus og bygge flere lokale medisinske sentre som gir en helsedekning som gir et tilbud til alle der det trengs når det trengs.

De lange køene som er i dag påvirker pasientene, næringslivet, samfunnet og skattebetalerne. Pasientene må lide mer enn nødvendig, næringslivet mister arbeidskraft av at syke mennesker må vente lengre på å komme til, og skattebetalerne må betale for mye unødvendig trygd og sykefravært. Alt dette kunne vært ungått. Hvis staten kan samarbeide med private aktører kan man redusere helsekøene. Dette vil styrke kvaliteten på helsetilbudet ved at det blir mer tid til den enkelte. Byråkratiet i helsevesenet skaper også en god del rot som gir konsekvenser for pasienten og øker utgiftene i helsevesenet. Dette vil Høyre rydde opp i, slik at utgiftene synker, men pasienten får riktig behandling fortere.

FRP - Ikke akkurat for folk flest, gi heller flerttallet og stemmen til Høyre
Frp sitt slagord er "for folk flest", men er det virkelig det. Frp har en del standpunkter som bare er helt banale.

De vil blant annet:

• Legge ned Lånekassen
• Avvikle Sametinget
• Reversere ekteskapsloven
• Fjerne alle midler mot organisasjoner som jobber mot diskriminering av homofile
  
• Bryte alle internasjonale avtaler med humanitære organisasjoner om asyl
• Åpne for dødsstraff
• Kutte midler til kultur
• Fjerne pressestøtte
• Fjerne NRK

AP - "Alle skal med"...hjelper ikke det når forskjellige mennesker blir behandlet likt

- Forsette med en skole som ikke ser den enkeltes behov

- Gi alle et godt helsetilbud, likevel har de økt helsekøen med 50 000. Høyre reduserte køene med 70 000. En ny regjeringsperiode med AP vil gi enda mer kø samt reversere den jobben Høyre gjorde for å redusere køen helt.


Kommer mer etterhvert....

Long time no blgging

Jeg merker nå at det er ekstremt lenge siden jeg har oppdatert denne bloggen så nå er det altså på tide. Det er alt for mye å skrive hvis jeg skal gi en oppdatering helt siden 5 Feb, men kan jo åpne med å fortelle at jeg er tilbake i Noreg for semesteret. Er utrolig deilig med fri, men er veldig uvant. Har vært i Norge noen måneder allerede, men reiser "down under" igjen i slutten av August, som er en måned til. Da skal jeg først innom Singapore for å besøke en venninne fra Universitetet. Bek heter hun, og har familie i Singapore. Så hun har lovet å vise meg rundt. Ikke nok med det, hun skal og fly med meg nedover til Australia, så blir ikke flyturen så kjedelig.

Kan jo fortelle hva som har skjedd siden sist!

Jeg har blant annet kjøpt meg ny pc. Jeg har lenge ønsket meg en ny Mac, og endte med å kjøpe meg den siste Macbook Pro maskinen på markedet. Det var en god del billigere enn i Norge kan man si. Før jeg dro til Australia kostet det 23 000, men jeg fikk min for bare 12 000, men med forsikring og programvare ble det totalt 15 000, et røverkjøp synes no jeg.

Jeg har også vært i Sydney. Det var egentlig lite planlagt tur. Jeg sto å snakket med Bek, hun som jeg skal til Singapore med. Så fortalte jeg henne at jeg hadde så lyst å dra til Sydney. Da fortalte hun at hun skulle dit sammen med en venninne Kathryn. Dette endte med at vi bestilte billige billetter gjennom Student Flights, som er skolens reisebyrå. Så dro vi av gårde ikke lenge etterpå. Jeg kjente ikke Kathryn, men ble godt kjent allerede på bussturen til flyplassen i Coolangatta, ca 40 min fra Gold Coast. Vi endte opp på feil del av flyplassen, men ved hjelp av Kathy kom vi på riktig plass. Dette er ikke eneste gangen hun reddet rumpen våres i løpet av den turen. Etter den lange turen ble vi alle sultne og endte opp med å spise pizza på flyplassen, som var ekstremt god.

Her fant vi ut at vi var på feil terminal.

Her står Kathryn og Bek å venter på maten.

Når vi kom frem til Sydney tok vi ekspress toget fra flyplassen til sentrum. Dette var det Kathryn som ordnet. Jeg hadde sikkert ikke funnet frem hvis det ikke var for henne. Hun kjøpte til og med billett til meg, og det er ikke billig. Så fant kjapt ut at Kathryn var utrolig grei. Synes til dags dato det er rart hun er republikaner.

Dette var det vi ble møtt med, Queen Victoria bygningen. Ikke det beste bilde jeg vet, jeg skylder på kamera.

Fra Queen Victoria bygningen var det ikke langt til der vi skulle bo. Vi skulle bo på en backpackers som heter BASE. Der ble vi møtt av en resepsjonist som trodde han var utrolig morosam, men egentlig var han ikke sånn kjempe artig. Når vi kom opp på rommet vi skulle sove på sammen med 6 andre, lå alle og sov. Kl var ikke såå mye, så vi ville ikke gå å legge oss, vi ville heller gå ut på eventyr. Så vi gikk oss en tur for å finne noe mat. Det vi merket var at alle i Sydney var asiatisk, og alle restaurantene var selvfølgelig da også asiatisk. Vi fant heldigvis noe spiselig til slutt, kebab...

Her er BASE, der vi bodde i Sydney.

Her er soverommet på BASE.

Dagen derpå var dagen vi skulle utforske byen. Kathryn som hadde vært i Sydney viste oss Darling Harbour, og etterpå dro vi bort til den store botaniske parken i Sydney, etterfulgt av Opera huset.

Darling Harbour

Akvariet på Darling Harbour

Stor kirke vi fant på vei til den botaniske hagen.

Nederst i parken, ikke langt unna Opera huset. Det var en mann som sølte mat på meg her.

Meg, Bek og Kathryn foran Operahuset.
På vei til Operahuset. Kathryn linseluser seg så vidt.

Bek ble sjekket opp av sølvmannen på kaien i Sydney.

Jeg ble litt trøtt etter den lange gåturen, de synes Bek (fotografen) var veldig artig.

Senere på kvelden endte vi på byn. Vi tenkte det var litt lurt å drikke oss fulle etter en lang lang gåtur. Så da spurte vi på BASE hvor det var gøy å drikke. De henviste oss til King's Cross, som er utelivs distriktet i Sydney, men vi orket ikke dra så langt, så vi fant en bar/casino ikke så langt fra BASE. Der hadde de utrolig billig drikke, og artige bartendere som ga oss Tequila, Absinth, Guiness og Wet Pussies.

Tequila, enough said.

Wet Pussies:
Samtale mellom Kathryn og vår 80 år gamle asiatiske bartender: Kathryn, "Can we get some slippery nipples?" Bartenderen rødmer å sier "I do not kno wrat slippery nipples ar, but I can make u wet pussies!" Alle skriker av latter og sier jaaa, så kommer det fra Bek "I just can't wait for our wet pussies to cum."


Den vågale drikkingen førte selvfølgelig til nattmat på KFC.

Dagen derpå bestemte vi oss for å dra til den mest kjente stranden i Australia, som heter Bondi Beach. Bare en uke før hadde en gutt blitt drept av hai da han sto bare tre meter ute i vannet. Litt skummelt, men vi dro likevel. Det ble ikke mye bading på meg, jeg ville heller finne en plass der jeg kunne få klippet håret mitt. Som dere ser på de tidligere bildene ser jeg ikke ut. Så en hårklipp var et must. Jeg gikk rundt alene i håp om å finne en frisør, mens jentene satt nede på stranden å koste seg.

Bondi Beach

Jentene koser seg på stranden.

Etter vi hadde vært på stranden dro vi til Westfield Mall, som er det største kjøpesenteret i Sydney. Det var driiit stort, stappet med alle type klesbutikker, som Ed Herdy, Chanel, Gucci, Dolce Gabbana. Jeg fikk kjøpt meg en t-skjorte på The Verve, og ellers ble det ikke noe mer klær på meg. Jeg ble og sjekket opp av to jenter som jobbet på senteret. Jeg fikk VIP billetter av hun ene til å komme inn på et utested, så vi kanskje møttes ute, og i følge Bek ble jeg skikkelig sjekket opp av damen på The Verve butikken. På kvelden endte vi på King's Cross, der vi skulle på et kjent utested, som jeg ikke husker navnet på den dagen i dag. Det var utrolig kult sted, men alle var dautrøtt etter turen til Bondi Beach. Så vi ble ikke der så kjempe lenge. Det var en kjempe grei dag. Dagen etterpå var det på tide å dra hjem. Katrhyn skulle ikke med oss, for hun skulle til Melbourne, men meg og Bek dro kl 4 om morningen alene til flyplassen, noe vi klarte fint forutenom at vi kom veldig seint fordi vi var å shoppet på flyplassen. De måtte rope etter oss på høytaleren for at vi skulle ta hintet.

King's Cross

Nå har jeg begynt å få dreisen på Australia, Universitetet og det sosiale miljøet her nede. Jeg har også allerede blitt stamkunde på den lokale japanske restauranten hvor jeg får en god del fordeler av manageren Liza.

Siden sist innlegg har det skjedd mye. Jeg har blant annet blitt publisert i Bond Briefs to ganger, av to ganger den er kommet ut. Dette er stort, fordi de velger bare 4 av de beste journalistene på journalist linjen. Som en venninne av meg sier, I am a fucking prodigy child. Selvfølgelig kødder hun bare på min bekostning etter uttalelser som kom fra min høye selvtillit etter første gang jeg ble publisert.

Første artikkel

Nå straks skal jeg på cocktail party med Universitetet. Det heter Polaver, og alle må kle seg kjempe fint, og det er et Vegas tema. Så på uteplassen på skolen skal de sette opp masse gambling stuff. Blir sikkert kjempe artig, selv om jeg skulle ønske visse personer var med, som dessverre ikke hadde råd. Selv om det er gratis drikke. Så det er jo litt dumt.

Så er det avgjort. Meg, Amanda, Grace, Courtney, Christian og sikkert resten av gjengen skal på Mardi Gras i Sydney i mars. Det blir råkult! Kommer sikkert millioner av mennesker til byen. Hvis mamsen og papsen leser dette, så slapp av. Jeg er i godt selskap, og jeg skal ta vare på meg selv.

Så vurderer vi å hoppe i fallskjerm gjennom skolen. Koster 2000 kr, men da får vi skydive over Byron Bay når det er soloppgang, samt surfetimer og masse annet. Selv om jeg vet at jeg må passe på pengene. Er ikke hver dag jeg er i Australia, men så skal jeg jo være her i to år.

Nå må jeg nesten løpe. Skal møte en vennine av meg som heter Shruti utenfor Accomodations Centre for å ha vorspiel før vi stikker på Vegas Night på skolens nattklubb.

Aussie, Aussie, Aussie! Oi, Oi, Oi!

Reisen til Australia

Da var jeg endelig down under, i idylliske Gold Coast. Turen ned hit var helt forferdelig, men aboslutt verdt det. Flyturen gikk som følger. Mine kjære sa farvell til meg på flyplassen, noe som var ekstremt trist, men skal ikke klage. Var jo jeg som bestemte meg for å reise. Jeg fløy med Lufthansa ned til Frankfurt, i et kjempe trangt fly. Jeg ble selvfølgelig plassert ved siden av en tysker, med et stort behov for å sprike med beina hele turen, mens jeg satt ved siden av å leste artikler om kommende Nazi filmer i FHM. Tror han ble litt pinlig berørt av mitt valg av underholdende litteratur på den 2 timer lange flyturen. I Frankfurt ble vi sittende i 7 timer, med kaffe fra Starbucks. Turen så langt hadde gått greit.

Bilde: Dårlig kaffe fra Starbucks

Neste fly var litt verre. Vi tok flyet videre med Singapore Airlines, som ja, har sykt bra service, kanskje litt i overkant. I det jeg satt å så film kom flyvertinner ofte og særdeles sporadisk bort og spurte om jeg ville ha kaffe eller te. Det var som tatt ut av en dårlig reklame. Flyturen varte en god del timer, og jeg fikk til slutt sove, men det varte ikke lenge før en flyvertinne måtte trykke fjeset sitt opp i mitt for å spørre om jeg hadde et stort behov for H2O, noe jeg da ikke hadde. Når vi ankom Singapore satt jeg selvfølgelig i t-skjorte, tjukk skinnjakke og en joggebukse. Det var ikke et lite antall asiatere som snudde seg, og sikkert tenkte at vi hvitinger ikke er kloke. Det de ikke visste var at jeg hadde reist fra et land som det var -7 grader. Røykesyken hadde begynt å komme sterkt inn i bilde, og jeg har aldri sett Mamma eller Pappa løpe så fort som de gjorde når de så skiltet med røykerom på flyplassen i Singapor. Så må jeg og tillegge, spesielt for Anne og Anki sin del at Singapor har de reneste dassene i verden, så der kunne dere gjort fra dere så mye dere ville uten å være redd. Singapor er fantastisk, de hadde til og med sommerfugl park midt inne på flyplassen. Flesland kan ikke engang måle seg. Turen videre gikk flott, og det var smooth sailing hele veien. Når vi ankom Australia måtte vi igjennom en haug med sikkerhetskontroller, men kom endelig ut. Det var sikkert 40 grader, I JANUAR!

Første møte med min nye boplass, Gold Coast!

Vi landet med flyet i Brisbane, som er en kjempe stor by en time unna hvor jeg bor. Så papsen leide en drit kul bil, som vi cruiset med ned til Gold Coast. Vi stresset litt med å finne veien, samt at papsen ikke er vant til å kjøre på venstre siden av veien. Det var like før vi kræsjet flere ganger. Sikkert delvis på grunn av fotlukten i bilen fra svette bein som ikke hadde blitt vasket på 2 døgn. Å finne Varsity Towers (der jeg bor) var letter sakt en gjort. Vi fant Universitetet først, og tok det derfra. Universitetet er helt sykt flott. Har hørt flere amerikanere si at det er flottere enn det hvite hus.

Bilde: Mamsen og Papsen foran et av Bond Uni skiltene!

Vi ankom til slutt Varsity Towers, hvor jeg fikk nøkkel til leiligheten med engang, samt måtte gå på et informasjons møte om regler og rettigheter som leietaker ved Varsity Towers. Leiligheten er stor nok for lille meg, og er ikke direkte stygg. Er litt liten plass med tre personer på et rom, men det gikk egentlig mye bedre enn forventet. Mamma og pappa kjøpte en oppblåsbar dobbel seng som de lå på, mens jeg fikk sengen min for meg selv. Så det var jo flott!

Leiligheten, med første klesvask på terrassen!


Utsikten fra balkongen!

De første dagene var vi helt utkjørt hele gjengen. Spesielt mamsen. Hun sovnet over alt. Hun sovnet til og med i bilen, og bråvåknet da vi kjørte over en dump. Så for dere som skal besøke meg her nede i varmen, som en advarsel så kommer dere til å oppleve jet lag.

Mamma sliter med jet lag!

Mamma sliter virkelig med jet lag

Jeg hadde fri de første dagene, for skolen begynte ikke før noen dager senere. Så istedenfor å sitte på ræven dro meg, mamsen og papsen ut på eventyr. Vi dro blant annet på SeaWorld, dyreparken og på shopping. Det første jeg merket var at alt er mye større her enn i Norge. Det er så sykt amerikansk. Drit store reklame skilt for butikker, og generelt alt er mye større. Jeg føler meg så sykt liten her nede.

Mamma er redd for pelikaner